Hvordan skal en te og kle seg i India? På torsdag hadde alle jentene et møte om dette på Pudja (bollywood-danseren) sin koselige cafe'. To damer, kledd i tradisjonelle sarier, holdt et lite foredrag om sariens opprinnelse og bruk. Sarien har en lang tradisjon som strekker seg tilbake flere tusen år. Den kan brukes til fest og til hverdags. Hvilket stoff, hvordan den er vevd og hvordan man bærer sarien sier noe om hvilken kaste man tilhører. Alle indere kan se dette på et blunk, og plasserer hverandre automatisk i kategorier etter kastene. Dette hører kanskje litt rart ut for oss, men vi bruker da klær for å vise identitet vi og. De to damene som holdt foredraget sa at de inderne er stolte over den kasten de har, og ville aldri prøvd å kle seg som en annen kaste. Men dette er et omdiskutert tema. Noen sosialantropologer mener at det er bare folk fra høyere kaster som ville sagt noe slikt. Et av emnene vi har i sosialantropologien går nettopp ut på forståelse av kaste systemet. Det er ganske innviklet!. Uansett er sari et plagg som blir brukt av alle damer i India. Her i sør bruker de litt mer dempede farger, jordfarger, mens i nord har de skikkelig knall farger.


Her viser en av damene som jobber på studiesenteret hvordan man tegner mønster til monogram. Indere er mye mer opptatt av å pynte rundt seg enn vi (vanligvis) er, og slike type mønster tegner alle utfor husene sine hver dag.

På studiesenteret på fredagen skulle alle ha på seg i tradisjonelle indiske klær. Vi hadde vært hos skredderen og fått sydd oss punjabier og sarier. Det var ikke bare lett å få på seg, særlig ikke for de som hadde sari. Jeg må nok skaffe meg en sari jeg og, foreløpig ble det punjabi, som er kjortel, ballongbukse og sjal.



Punjabi-jentene: Maja, Kathrine, Heike og meg.

På søndag var det tur til GinGee, som ligger ca 2 timer med buss utfor Pondi. GinGee er som en ser på bildet et fort som ligger på en fjelltopp.


Det ser gjerne ut som GinGee er en ganske liten fjell topp, og det er egentlig korrekt, men det føltes som Himalaya. I 40 varmegrader blir man egentlig sliten av å stå i ro, en blir ikke mindre sliten av å klatre opp 700 trapper. Inderne vi møtte på veien, pekte på oss og lo da vi svettet oss opp mot toppen.



På GinGee fort var det masse aper som sprang rundt i ruinene. De ble ganske frekke og etter hvert. En av apene hoppet rett på Ragnhild, slik at hun hev fra seg kjeks pakken som hun holdt i hånden. Dermed fikk han seg et fint måltid.