ine&india

2006-11-20T13:22:00.000-08:00

På tur i Kerala

Siste blogg fra India turen! Tiden går ekstra fort når en er på loffen. Ble bare enda mer reiselysten etter denne siste turen, særlig etter å ha hørt rapporter om kaldt vær, regn og mørke dager hjemme.

Den lille reisetruppen vår besto av de tre musketerene, Dagrun, Maja og meg. Første stopp på reisen var Auroville. Ikke så langt unna, men vi hadde lyst å utforske plassen litt nøyere. Spurte Selva (en Auroviller som jobber for kulturstudier) hvor vi kunne bo. Han fikset en plass ved Youth Camp. Det hørtes greit ut, men det viste seg at plassen lå langt unna alt. I tillegg var det fullt av krypdyr på tak, vegger og gulv. For å komme oss litt rundt leide vi mopeder, som vi freste rundt med på de støvete landeveiene. Klarte til og med å kjøre oss litt vill.

Auroville er spredt ut på et ganske stort område. De flest bor i flotte store hus, som ligger med god avstand fra hverandre. Kanskje det en gang var stappet med folk i løs flagrende klær som sang ” the answear my friend is blowing in the wind”, men nå er det tydelig et skille mellom den generasjonen som er født inn i dette og de som var med og grunnla det hele. Likevel virker de fleste som bor her å trives ganske bra. Hei, hvem ville ikke vært fornøyd med arkitekt tegnet hus på gratis tomt?

Neste stopp på turen var Cochin som ligger midt i Kerala (vestkysten). På Fort Cochin hvor vi sov på hostell var det en masse andre backpakkere. Kerala er en populær plass å reise til i India.

På markedet var det masse rare fisker som kunne bli middagsmaten din om du ønsket det.

De berømte kinesiske fiskenettene la på rad og rekke. Dagrun fikk være med å heise opp garnet, mens meg og Maja tok bilder. Flittige turister som vi var.

Kerala er også berømt for Kathakali dans, som er en slags mimeteater. De sminker hele ansiktet i sterke farger og gjør små dansetrinn samtidig som mimer. Dette gjør de ved å bevege ansiktet i kraftige rykninger og grimaser. Det så ganske snodig ut! Etter to timer var vi ganske godt forsynte.

Vi skulle også prøve ut den kjente ayurveda massasjen. Det var en veldig rar form for massasje, som vist nok skulle hjelpe for blodsirkulasjonen. Tror ikke jeg skal prøve på det igjen…

Turen fra Cochin til Munnar tok seks og en halv time, og var en skranglete og humpete affære! Bussen kjørte oss høyt opp i fjellene på svingete veier. Fikk litt berg og dal bane følelse der vi satt med vinden i håret (det var ikke vinduer i bussen).

Munnar var et utrolig flott sted med grønnkledde fjell så langt øyet kunne se. Over alt var det klaser med grønne te-busker.

På grunn av det frodige klimaet vokste det utrolig masse fine blomster her, blant annet en kjent en… Julestjernen!

Etter å ha vandret rundt i Munnars grønne daler, bar turen vår videre til Peryiar villdyr reservat. Stod opp kl 04.30 for å kjøre med jeepen inn i jungelen.

Det var veldig spennende! Øynene var på stilk hele turen. Ryktet om tiger og svarte bjørner fikk oss til å følge ekstra godt med. Fikk ikke sett disse, men det var kanskje vel så bra for vi hadde bare med oss en liten tynn inder på turen. Vi så mye annet blant annet to store brune elefanter som spiste frokost i grålysningen, de hadde en liten babyelefant mellom seg. Ellers så vi kjempe ekorn, svarte apekatter, tre stor bison okser på nært hold, en lang giftig slange, edderkopper og masse fine planter og frukter. Det hadde regnet dagen før, så det var lett å se dyresporene i gjørmen. De kuleste var de ferske leopardsporene. Der inni det høye gresset var det nok en som stirret dumt ut på oss mens den tenkte” Ha! De kommer aldri til å se meg”, ”dårlige øyne, ører og ikke minst neser!”.

Denne gjeteren sitter tigervakt for kuene sine. Kult! Da vet man at man er i jungelen.

Gikk en mil til fots i jungelen, det største problemet var alle de blodtørstige iglene som var overalt! Her får vi på oss strømper og salt på føttene for å holde beistene vekk.

Vi var ganske slitne da vi kom hjem fra jungelturen kl. åtte om kvelden. Neste dag reiste vi videre til Alleppey, backwaters, for å ligge på husbåt i en dag. Det var ganske avslappende å drive sakte av gårde gjennom kanalene. Om kvelden ble det stjerneklart og ildfluene kom fram. Nydelig, snufs..:)

Jeg våknet tidlig om morningen, satte meg fram i bauen på båten for å skrive litt. Plutselig falt det noe som sneiet armen og ramlet rett foran nesen min med et stort BRAK! Det var en diger kokosnøtt som var falt ned fra den 15 meter høye palmen rett over meg. Hadde den landet i hodet mitt, hadde det garantert vært det siste jeg hadde gjort. Skummelt!

Litt sener da vi spiste frokost så vi et digert slangeskinn flyte i vannet. Mannskapet på båten fortalte at slangen hadde blitt drept fordi de skulle bruke oljen fra slangekjøttet til å lege en syk. Men, de sa at vi kunne bare ta det med ro, dette her var ikke en slange som levde i vann, den levde i trærne. Kvelerslange. Så fint for oss at vi hadde sovet ute den natta, nært med land og høye trær!

Neste stopp på turen gikk sør over til badeplassen Varkala. Her lå restauranter og tibetanske suvenirbutikker på rekke og rad langs den dramatiske klippekanten. I bunn av klippene lå det en fin strand. Her tilbrakte vi fire dager med fullt slaraffenliv. Sjø, sol, sand, øl, musikk og god mat. Med andre ord en god måte å avslutte turen på.

Siste stopp var byen Trivandrum, som ligger på sør spissen av India. Den lå kun en times tid fra Varkala. Byen hadde ikke noe særlig spesielt å by på. Forholdsvis rotete, ganske liten til å være en indisk by. Fra her gikk flyet vårt opp til Chennai hvor flyet vårt hjem til Norge gikk kl 04.00. Bye bye chai, chai, coppi, coppi!

2006-11-05T21:25:00.000-08:00

Siste dans!

Den siste uka i Pondi har jeg kost meg skikkelig, gått på sightseeing og brukt resten av tiden til å danse. Den lille bollywood-dansegruppen vår minket utover høsten og gikk fra åtte til fire. Men vi som ble igjen helt til slutten har hatt det skikkelig gøy.

Pooja er eieren av Touchwood. Hun er en liten ildsjel som med sine kreative evner har fått til å drive både en koselig cafe, et lite bibliotek, butikk, og en skredder som syr tingene i butikken. Hovedfokuset hennes er dans, og i dansestudioet har hun alle mulige typer woorkshops og forestillinger.

På onsdag 1. november, hadde vi et stort danseshow på Touchwood. Vi ordnet til scenen ved å henge opp store blader med speilbiter opp som dekorasjon.

Til kostymer kjøpte vi inn saristoff i ulike røde og lilla farger. Skredderen som jobber på Touchwood sydde skjørt og topper til oss. Det ble veldig fint.

Mari klar til forestilling.

Se så fint skjørtene svinger. Hei!

Det var åpen scene så det var mye rart som dukket opp, blant annet Pondi Megabite og en 12 år gammel sminka gutt med glitter og rulleskøyter.

Baratnathyam læreren våres danset og fortalte om klassisk indisk dans. Den ble opprinnelig kun danset i templene der danseforestillingene var til ære for gudene. Da britene kom var det noen som fant på at dette ikke kunne finne sted lenger. Det var tross alt damer som hadde hovedansvaret for dansen i templene og de var ikke gifte, så tempeldansen ble forbudt. Baratnathyam består av i to deler, en utrykks del som forteller en historie med mudras (håndgester), ansikts uttrykk og bevegelser. Den andre delen består kun av rytmer, trinn og former. Det er en veldig delikat danseform hvor hender, ansikt, linjer og rytmiske mønstre er viktigst. Med andre ord ganske mye å holde styr på. Det var veldig uvant å koordinere fingre og øynene på denne måten!

Et lite stykke Pondi:

Før jeg drar videre til Kerala må jeg vise noen bilder fra byen. Her er litt av fargene!

2006-10-29T08:58:00.000-08:00

Delhi, Agra, Veranasi rundt - på fire dager!

Mulig: ja, men ganske stressfullt! Turen vår startet med et kvelds fly til Delhi fra Chennai torsdags kveld 19. oktober. Denne gangen var det Mari, Kathrine, Dagrunn, Maya og meg som reiste av gårde.

Første dag i Delhi gikk med til å se de største turistattraksjonene. Vi hadde ordnet oss Abbys reiser, som Anne og Eivind reiste med når de var her. Det var ganske greit når vi hadde liten tid, men ellers ville jeg nok ha foretrukket å gjøre litt mer ting på egenhånd. Vårt første inntrykk av Delhi ble derfor ganske bra (i og med at vi ble kjørt til alle de fineste stedene i taxi).

Første stopp på turen var Jama Masjid, som er Indias største moske. Den var utrolig flott. Luftig, proporsjonert og elegant. Stemningen her var veldig fin og rolig. Ekstra spesielt siden det var fredag, muslimenes helligdag.

Tror folk syns vi så veldig rare ut, jeg ble kledd på en stor oransje kappe over klærne. Hadde dekket til skuldrene og knærne, men det var tydeligvis ikke nok.

Neste stopp var Raj Ghat, hvor Mahatma Gandhi ble kremert etter han ble myrdet i 1948 Indira Gandhi, datter til Nerhu, indias første statsminister, ble myrdet i 1984. Hun ble også kremert ved denne plassen.

Etter dette gikk turen til India Gate, om er Indias svar på triumfbuen. Herfra så vi parlamentsbygningen som var stor og overdådig.

Siste stopp før avreise til Delhi var Qutb Minar, som er noen av ruinene etter det Islamske herredømme som var i India på begynnelsen av 1000 tallet e.kr. Qutb Minar er et godt eksempel på tidlig Afghansk arkitektur og er laget av rød sandstein.

Da vi kjørte fra Delhi til Agra, stoppet vi en plass midt imellom for å ta en kopp chai (svart te med melk og sukker). Da vi satt oss i bilen igjen kom det en liten gjeng med transvestitter bort til oss og begynte å banke på ruten. Sjåføren vår ble kjempestresset og gav dem 50 rupi (som er ganske mye!) for å få dem til å gå bort. Det er visst nok en vanlig greie her, at transvestittene jobber som mafiabander og ”skremmer” folk til å gi penger!

Lørdags morning stod vi opp kl 05.00 for å få med oss soloppgang ved Taj Mahal i Agra. Ah, det var litt av et syn!

“A teardrop on the face of eternity - the embodiment og all things pure” Rudyard Kipling

Taj Mahal ble bygd i 1631 av Keiser Shah Jahan, og var et minne til kone Mumtaz Mahal som døde i barselseng. Det sies at Keiseren fikk så stor hjertesorg at håret hans ble grått over natten.

Etter å ha sovet litt på hotellet gikk turen til Agra Fort, og litt sandal shopping. Tilslutt avrundet vi turen ved å se Taja Mahal fra andre siden av elven, i solnedgang. Her var det en masse unger som ville ha penner og bli tatt bilde av.

Natt-toget til Varanasi fra Agra var ikke akkurat behagelig, ikke bare var toget 7 timer forsinket (!), Abby reisebyrå hadde ikke fått tak i 2. klasse sovevogn, så vi måtte sove på tredjeklasse. Turen tok hele 17 timer, vi skulle egentlig vært framme kl halv ni om morningen, i stedet kom vi fram kl halv tre. Dermed fikk vi kun en halv dag i Varanasi. Det var altfor lite. Vi fikk kun en smakebit av den spesielle atmosfæren som er der.

Varanasi er den mest hellige byen i India. Folk kommer hit bli velsignet av elva Ganges, og mange kommer hit for å dø. Da vi dro ut båttur på Ganges fikk vi se lik-bålene der de kremerer de døde, bålene brenner 24 timer i døgnet. Andre steder i India kan en ikke brenne disse bålene til alle døgnets tider, men siden Varanasi er Shivas (motsetningens gud) får man lov til å bryte reglene her. Før de kremerer den døde, blir den dyppet i Ganges. Da vi var ute, så vi en mann bli båret ut i elven.

Det var veldig spesielt. Siden det var skumring når vi var på båtturen fikk vi være med å gjøre puja, vi tente hvert vårt flytelys og la det ned på elven.

Vi var tilbake i Delhi på mandag. Brukte denne dagen til å gå på markeder, bla det Tibetanske, der hadde de masse fint! Tilslutt spiste vi den beste desserten jeg har smakt, med sjokoladekake, vaniljeis og varm tjukk sjokoladesaus. Det hjalp litt etter to lange tog turer med kakelakker og mus på gulvet.

Slik så føttene våre ut etter to dager i Delhi :) Herlig!

2006-10-10T09:50:00.000-07:00

Hei alle sammen!

Det hadde vært hyggelig å få post. Hint hint;)

Her er adressen min:

Ine Terese Hogstad
112 Canteen Street
Pondicherry 1
India

2006-10-10T08:07:00.000-07:00

Hello coconut! På tur til Andaman & Nicobar øyene

Turkis sjø, krystall, snapper, rød, grønn, gul, kokos-pannekaker, indigo, hawai-roser, øs pøs regn, månefisker, paraplyer, gress, store blader, annanas, konkylier, eremitt krepser, bananer i lange baner, koraller, regnbuefisker, jungel, forvokste blader, papaya, kokosnøtter, palmer, lianer, øgler, skjell og hvit sand.

Det går skumle rykter fra Andaman øyene om ville menn med bananskjørt som skyter giftige bambus piler på alle som prøver å sette en fot på deres land. Det sies at de som kommer til øya ikke bare blir fanget, de blir også middags mat for hele stammen. Fredag 29. september drog vi av gårde med ryggsekkene våre, Maya, Heike, Anne, Dagrunn og meg. Som dere skjønner overlevde jeg. Litt verre med de andre.., men det er en annen historie.

Turen begynte med at vi tok fly fra Chennai til Port Blair, som ligger på sør Andaman. Port Blair ser litt ut som en sjørøver havn, med forfallne hus og rustne båter. Vår venn Mounie sa det så fint ” It`s a dump”. Derfor ville vi ikke bruke mye tid her når vi viste at grønnere plasser var i vente.

”Hei! Hå! En flaske med rom!"

Fra Port Blair reiste vi med en liten bananbåt ut til Havelock øya, hvor vi ble vi tatt i mot av Mr. Sushid som er eier av Barefoot Resort og Cafe Delmar. Før vi satte seil, fikk vi ordnet noen flasker rom, ingen tur til en øde øy uten det! Turen ut til Havelock var en tre timers lang berg og dal bane tur, den lille båten følgte hver minste krusning i sjøen.

Vi bestemte oss for å gå for det billigste bo alternativet og dermed ble det Cafe Delmar. Dette stedet lå rett ved beach no.3. Alle strendene har hver sitt nummer. De liker å holde ting enkelt på Havelock. Det kan vi like.

Slik så hytta vår ut.

På andre siden av Havelock lå det fine Barefoot Jungle Resort. Det ligger rett ved en strand som er blitt kåret til en av verdens vakreste strender, beach no 7. Litt sladder; i februar-mars skal Johnny Depp spille inn en film på Havelock! Han skal bo på Barfoot. Vi fikk høre dette av Mr. Sushid. Ikke dårlig. Kanskje jeg må tilbake til Andaman etter jul… Andre dagen på øya reiste vi over til beach no 7. Stranden var utrolig fin, men det er andre strender på Havelock som er minst like fine. Alle har kritt hvit sand og turkis sjø, friskt og rent med frodig grønn jungel på alle kanter. Andaman øyene er ikke så kjent for verden enda, så den er ikke så mange turister her. Fint for oss. Det kommer nok til å forandre seg på noen ti år. Vi får håpe det får være i fred en stund til. Beach no. 7

En liten eremittkreps på tur:)

Vi kom i slutten av monsuntiden så vi fikk med oss noen ordentlige regnskurer. Det er ikke uten grunn at det er så frodig her.

På den klareste dagen var vi på snorkletur. Fikk med oss tre forskjellige plasser. Alt slags fisker i alle farger og fasonger som lever i korallrevene. Som i Nemo filmen.

Siste plassen var ved elefantstranden. Denne stranden ble hardt rammet av tsunamien, nå i dag ser den ganske stilig ut. Trærne som var veltet ned hadde fått et lag av blader på seg og hadde rare fasonger.

Trærne på elefantstranda

En dag leide vi sykler med rare fasonger og syklet ut til en liten strand hvor det ikke var noen andre. En tropisk strand helt for oss selv.

Fem minutter unna oss lå det et lite marked, hvor de solgte litt små ting. Fikk kjøpt odemos (myggmiddel), paraply, bok, kjeks, kortstokk og noen utvaskede postkort. Øya hadde verdens kuleste lille postkontor inni et skur. Her satt det en liten mann med tykke brilleglass og veide brev på en antikvarisk vekt, en slik man må legge på lodd for å få den rette vekten.

Hjemturen ble et kapittel for seg selv. Den ble ikke akkurat hyggelig. Da vi kom til Port Blair igjen begynte det å regne noe helt sinnsykt. Flyet vårt ble kansellert, og plutselig stod vi der på flyplassen uten flybilletter. Skal ikke gå inn i detaljer, men jeg kan si at vi ble godt kjent med hvordan det Indiske systemet fungerer. Uten om dette hadde vi en kjempe deilig tur. Vil gjerne dra hit igjen, kanskje i februar-mars…

2006-09-22T21:26:00.000-07:00

Dans dans:) I forrige uke startet jeg med yoga, bharathnatyam (klassisk) og bollywood/indisk folkedans. Yogaen foregår på toppen av et hustak, vi kan velge mellom morgen og kvelds klasser. Litt slitsomt å gå på morgen klassene som starter kl 06.30, men jeg får til å gå en gang i uken. Forrige gang var etter loppeflukten, var litt sliten etter på!

Ellers er klassisk dansingen veldig gøy, vi står i plie` nesten hele tiden, og det er en masse rytmiske trinn som foregår ved at vi klasker foten ned i gulvet, med lyd. Danselæreren vår sier rytmen høyt og den setter seg skikkelig på hjernen - teium takka, teium ta. Hun er veldig bestemt og presis. Det er kun Heike og meg som er fra kulturstudier, utenom er det to andre jenter.

Bollywood dansingen er mest for gøy, og er en lett blanding av mye rart. Puja holder dette kurset. Stedet vi danser på heter Touchwood og er ett kjempe koselig sted, man tar av seg sandalene når en går inn, og det føles litt som å komme hjem til noen. Touchwood har en liten rooftop cafe, med lave bord og puter til å sitte på. I første etasje er det en liten butikk hvor de selger klær, gardiner, bøker og musikk og lignende. Det er også to skreddere som jobber der, de syr en del av det som blir solgt i butikken, en kan også få sydd klær til seg om man tar med stoff. I tillegg til dette er det et studio, her foregår det masse forskjellige kurser, ulike dansekurs, pranayama (puste yoga ting), sang, tabla (trommer), sitar og mer. Puja holder styr på hele greia.

Etter bollywood dansingen på onsdag var noen av oss igjen for å spise litt pannekaker på cafeen. Pjua bor like ovenfor leilighetene våre så hun inviterte oss bort. Hun bor sammen med en fransk kunstner fyr som er fotograf og musiker. Leiligheten var kjempe fin! Gammel, med mur vegger som de hadde malt i litt røff stil. Over litt whisky med vann og is og fikk høre om hvordan Touchwood var blitt til. Det hadde vært fint og fått til å lage en slik plass! Tror det kunne slått an i Norge, bare at alt hadde vært en smule dyrere…

2006-09-22T21:19:00.000-07:00

Flukten fra loppegården, del 3; etter å ha blitt spist opp av lopper på leggene tok vi affære. Vi kontaktet sjefen på huset og forlangte å få nye madrasser. Det fikk vi ikke. Istedenfor kom de opp med en stor bug-spray, som lignet på den vi hadde prøvd å bruke tidligere. Vi sa at det ikke hjalp, men vakten sprayet likevel og sa at vi ikke kunne få madrasser denne kvelden.

Da jeg skulle legge meg vrimlet av lopper som kravle rundt på lakenet. Jeg tok fram en myggspray, men fant fort ut at det var for mange av dem. Maya ringte lærer Ragnhild, (som også er helse ansvarlig) og spurte hva vi kunne gjøre. Vi fikk tilbud om å sove over hos henne. Flukten fra loppegården var i gang og klokka tolv var vi på vei bort. Alle tuk-tuk sjåførene sov så vi måtte gå. De eneste som var våkne var noen løshunder, et par kyr og noen uteliggere som skulle på do, men vi kom fram og fikk endelig sove i en loppe fri seng. Dagen etter på fikk vi nye madrasser, endelig!

2006-09-18T07:25:00.000-07:00

Holy cow! Vi var på vei til yoga timen vår tidlig torsdags morgen, da kom en hel parade gående, mor, far, barn og tante og onkel -ku. De tok seg en god forkost i en av de store søppelbøttene som det står ”use me” på, og så egentlig ganske fornøyde ut. Noen ganger er det bra å være ku i India.

Leser en bok av Marvin Harris: Cows, Pigs, Wars and Witches- The Riddles of culture. Han snakker mye om de hellige kuene i India. Fakta på bordet: den kuen som er på bildet over er den tradisjonelle zebu kuen, den er finner man over alt i India, men den produserer langt mindre melk en våre melkekyr. Staten støtter opp om `gamlehjem for pensjonerte kuer` i de største byene. I Chennai tar politiet seg av kyr som har blitt syke og sørger for at de får den pleien og behandlingen de skal ha for å bli friske. India har faktisk mangel på okser til gårdsbruk. Kyrne i India slipper ut 700 millioner tonn med kukaker årlig. Dette blir brukt som brensel for matlagning. De fleste indiske matrettene blir lagt med ghee, som er klarnet smør. Den rene og langvarige flammen som en får ved å brenne kukakene er ideell for å lage matretter som skal stå og koke i noen timer for seg selv. Gandhi påpekte i et sitat hvordan kuene i India blir utnyttet maksimalt: ” How we bleed her to take the last drop of milk from her, how we starve her to emaciation, how ill-treat the calves, how we deprive them of their portion of milk, how crully we treat the oxen, how we castrate them, how we beat them, how we overload then.”

Over til noen mindre kryp:
Lopper, del 2: I går våknet jeg opp med 50 stikk på den venstre leggen min. Det var ikke særlig koselig. Loppene hadde forsynt seg grådig. Tydelig at ikke bug-sprayen virket (selv om vi holdt på å stryke med av den!). I dag har jeg ringt til sjefen for Maison Raja, og spurt han om ny madrass og sengetøy. Det skulle han ordne. Håper ikke det blir gjort i Indisk tid, da kan det ta en stund! Jeg kan ikke sove en natt til i loppereiret. Sukk...

2006-09-13T00:34:00.000-07:00

Vet du hva som hendt meg i går tre små lopper danset tango i mitt hår... Jepp, det er sant, i går fant vi lopper. Ikke i håret mitt, men i senga. Det vil si vi tror det er lopper for de hoppet ganske bra da vi skulle ta dem. Æsj! Vi tok fram bug-sprayen og sprayet vilt. Noen døde, noen gjorde det ikke. Ekle små beist. Kanskje vi kan lage et loppesirkus? Temme dem og få dem til å balansere på line og sånt. Noen forslag? Vi er litt desperate!

2006-09-13T00:27:00.000-07:00

The people of goodwill. Aruroville er en by som ligger ca 15 km utenfor Pondicherry. Byen var et resultat av en fransk dame som blir kalt ”The Mother”, hun hadde en ide om en by som kunne forene alle nasjoner. På åpningsdagen i 1968 var det representanter fra 124 land som alle la en klump med jord fra deres land i en stor urne, dette skulle symbolisere universets enhet. Den Indiske presidenten var også til stede ved åpningen, så det var ikke småtterier.

Byen ble designet av den franske arkitekten Roger Anger. Sentrum av byen består av et stort meditasjons senter kalt Matrimandir, som ligner på et romskip. Ellers er byen oppdelt i fire soner, den kulturelle, den internasjonale, den industrielle sonen, og en bosteds sone. Byens form ligner en stor konkylie eller spiral.

Det er meningen at byen skal bli så stor at den rommer 50 000 innbyggere, foreløpig bor det ca 1700 mennesker. Grunnen til at ikke Auroville har vokst seg større kommer nok mye av de strenge kravene til å kunne bosette seg der. De tar ikke inn hvem som helst. Vi fikk komme inn i byen på grunn av at en av de ansatte ved studiesenteret er født og oppvokst i byen. En mann som har vært i byen fra den ble åpnet, fortalte oss om grunntanken bak byen og hva som skjer der. Aurovillere har ikke en spesiell religion, folk kommer til byen med ulik bakgrunn og ulike religioner. Litt av prinsippene i byen er at en ikke skal eie noe (da tenker de ikke på klær og små ting), men hus og eiendom. Det tilhører Auroville by. Ellers prøver de og å få til et system hvor en ikke trenger å bruke penger. Byen strekker seg over 20 km, og det blir produsert en hel rekke økologiske varer her. Folk her jobber med det de har lyst til og brenner for.

Det var mange ting jeg ikke helt skjønte med byen, fikk ikke sett ordentlig hvordan de bor og hva de egentlig gjør når de jobber. Tenker på å reise tilbake og sove over i et av gjestehusene de har. Tror det kan bli spennende.

2006-09-10T00:58:00.000-07:00

Det bor en yogamann rett bort i gata vår. Vi har gått forbi han mange ganger. På onsdag bestemte Maja og meg at vi ville teste det ut og fikk en time til neste dag. Torsdag morgen kl 06.30 stod vi klar på trappen. Vi gikk opp i det lille rommet som han har i andre etasje, med ca plass til fire personer maks. Kassettspilleren ble trykket på og gav ut ” aaaooommm, aaaooommm”, og yogamannen ba oss om å legge oss ned på matten. Det viste seg at timen vår skulle bli mer av en rulle på rykken/nakken time enn en hata yoga time. Vi ble skikkelig gule og blå på ryggen, men bestemte oss for å gi han en sjanse til. Kunne ikke gi opp med en gang. Neste dag viste seg å bli enda verre, da yogamannen ville ha oss til å rulle igjen spurte vi om det var noe annet vi kunne gjør isteden. Rullene ble erstattet med en merkverdig versjon av sol hilsen, som startet med en slags bakover bøy i ryggen. Vi var ikke så varme så vi prøvde å være litt forsiktige med å bøye for mye, da kom yogamannen og brakk oss bakover. Ikke særlig godt for korsryggen. Tror vi fant den mest useriøse yogamannen i byen. Det finnes mange andre yoga steder her i byen, tror vi må teste de ut før vi går tilbake dit!

2006-09-05T06:09:00.000-07:00

Hvordan skal en te og kle seg i India? På torsdag hadde alle jentene et møte om dette på Pudja (bollywood-danseren) sin koselige cafe'. To damer, kledd i tradisjonelle sarier, holdt et lite foredrag om sariens opprinnelse og bruk. Sarien har en lang tradisjon som strekker seg tilbake flere tusen år. Den kan brukes til fest og til hverdags. Hvilket stoff, hvordan den er vevd og hvordan man bærer sarien sier noe om hvilken kaste man tilhører. Alle indere kan se dette på et blunk, og plasserer hverandre automatisk i kategorier etter kastene. Dette hører kanskje litt rart ut for oss, men vi bruker da klær for å vise identitet vi og. De to damene som holdt foredraget sa at de inderne er stolte over den kasten de har, og ville aldri prøvd å kle seg som en annen kaste. Men dette er et omdiskutert tema. Noen sosialantropologer mener at det er bare folk fra høyere kaster som ville sagt noe slikt. Et av emnene vi har i sosialantropologien går nettopp ut på forståelse av kaste systemet. Det er ganske innviklet!. Uansett er sari et plagg som blir brukt av alle damer i India. Her i sør bruker de litt mer dempede farger, jordfarger, mens i nord har de skikkelig knall farger.

Her viser en av damene som jobber på studiesenteret hvordan man tegner mønster til monogram. Indere er mye mer opptatt av å pynte rundt seg enn vi (vanligvis) er, og slike type mønster tegner alle utfor husene sine hver dag.

På studiesenteret på fredagen skulle alle ha på seg i tradisjonelle indiske klær. Vi hadde vært hos skredderen og fått sydd oss punjabier og sarier. Det var ikke bare lett å få på seg, særlig ikke for de som hadde sari. Jeg må nok skaffe meg en sari jeg og, foreløpig ble det punjabi, som er kjortel, ballongbukse og sjal.

Punjabi-jentene: Maja, Kathrine, Heike og meg.

På søndag var det tur til GinGee, som ligger ca 2 timer med buss utfor Pondi. GinGee er som en ser på bildet et fort som ligger på en fjelltopp.

Det ser gjerne ut som GinGee er en ganske liten fjell topp, og det er egentlig korrekt, men det føltes som Himalaya. I 40 varmegrader blir man egentlig sliten av å stå i ro, en blir ikke mindre sliten av å klatre opp 700 trapper. Inderne vi møtte på veien, pekte på oss og lo da vi svettet oss opp mot toppen.

På GinGee fort var det masse aper som sprang rundt i ruinene. De ble ganske frekke og etter hvert. En av apene hoppet rett på Ragnhild, slik at hun hev fra seg kjeks pakken som hun holdt i hånden. Dermed fikk han seg et fint måltid.

2006-08-30T08:22:00.000-07:00

Alt er litt rart her i India. Kuene er hellige og spankulerer rundt i gatene, mennene har skjørt og damene må dekke til knær og skuldre for å være anstendige, men hele magen kan de vise. Det er ikke mulig å gå på forthauget for der sover tiggerne, og alle skal selge deg q-tips eller trommer. Du kan spise en delikat krydret middags rett til 10 kr, inkludert drikke. Dopapir har ingen hørt om, hva trengs det til når man har hender? Gudene deres har elefanthoder og trenger både mat og stell for å bli fornøyde. Luften er så varm og fuktig at man kan hive bort alle kremer. I sjøen bor det masse rare fisker, som giftige rokker, og det meste man ser av havfugler er en stor bøling med kråker. Damene kler seg i fargerike sarier som lyser opp i gatene, og på bakken tegner de fine blomstermønster som de strør farger inni. På veien kjører bilene på feil side, og blinklyset/forbikjøring er erstattet med ”TUT! TUT! TUT! . Når du spør om antibac rister de på hodet og sier ” after sun lotion”. Småskole pikene ser ut som de kommer fra Alpene og filmstjernene har bart og er lubne menn i førtiårene. I elvene renner kloakken, samtidig vokser det kjempe fine knall rosa vannliljer der. På gata sitter det damer og trer blomster inn til skjønne lenker, til gudene og kvinnenes hår. India er med andre ord ingen kjedelig plass!

Endelig var jeg i gang med blogg skrivingen. Litt vanskelig å beskrive den stemningen som er her, legger ved noen bilder så får dere se litt bedre hva jeg mener. Siden jeg ikke har skrevet noe før nå kommer en liten oppsummering av det som har skjedd hittil:

Etter en ganske lang og slitsom tur (ca 28 timer til sammen), kom jeg og de andre studentene ved kulturstudie fram til Pondicherry. Jeg skulle dele rom med Maya. Etter å ha sovet kviknet vi litt mer til live og kunne ta turen ut i byen for å utforske den. Pondicherry er en relativt liten by i Indisk format, det bor ca 220 000 innbyggere. Den består av en fransk og en indisk del. Den franske delen er rolig og pen. Den indiske delen er mer som India ellers, med masse biler, butikker, sykler, støy og tiggere. Likevel er denne byen generelt mer rolig og pen i forhold til andre steder i India.

Maten her er kjempe god, billig (10 kr per middag!) og veldig sterk. Menyene står som regel på tamil, så det har blitt en del prøving og feiling kan man si! Det er veldig mye god vegetar mat her. Man trenger faktisk ikke å spise kjøtt idet hele tatt. Den sør indiske maten er ganske annerledes fra den i nord, en vanlig rett her er masala dorsai, som er en slags pannekake, med saus. Maten vi får servert på indiske restauranter i Norge er stort sett fra nord, i Pondi har de som regel retter fra begge plasser.

De første to dagene gikk med til å surre litt rundt i byen. På mandagen var det studiestart. Vi ble hentet i busser utfor leilighetene. Det tar ca 25 min å kjøre til studiesenteret, det ligger ved en liten fiskerlandsby, og er en veldig rolig og fredelig plass. Vi ble møtt av betjeningen som festet jasmin blomster i håret på oss. Deretter følgte en hilsen til guden Ganesh, han som har elefanthode, her fikk vi hvert vårt merke i pannen, en rød og en hvit flekk.

På studiesenteret foregår undervisningen under palmetak, og lesesalen er byttet ut med hengekøyer. Vi ser rett ut på det indiske hav, og ca 10 min gang avstand ligger det en stor strand. Her må vi ha badevakt fordi de lokale fiskerne ofte kommer for å se på de som skal bade, de indiske kvinnene bader fullt på kledd, selv i 40 varmegrader. I går var det en jente fra kulturstudie som trokket på en rokke. De har giftige pigger, så hun måtte kjøres til sykehuset. Det er visst ikke så vanlig at rokkene er ved denne stranden, folkene fra landsbyen skal si i fra når det er trygt å bade igjen. Ik!

På fredag er det fest og indisk aften, så da må alle ha på seg tradisjonelle indiske klær. Maya, meg og noen andre jenter var hos skredderen på mandag, og fikk tatt mål og valgt ut stoff til punjabi. Skal hente den i dag, det blir spennende. Lurer på om vi ser bleke og rare ut i disse klærne. De indiske kvinnene lyser skikkelig opp i gatene når de er ute og går.

Må snart gå nå, skal på sandal jakt:) Shopping her er utrolig gøy, man kan få to fine skjørt til ca 30 kr. Det er lett å gå litt amok!

Snart kommer mer lyd fra meg. Tjo hei!

2006-08-22T12:38:00.000-07:00

Puh! Da var jeg nesten helt pakket og ferdig til å dra. Marius legger inn Springsteens Seeger sessions på PCen og Hilde springer nervøst rundt i stua. Jeg har ikke helt skjønt at jeg skal dra enda, men det kommer vel ganske snart.
Hanne fyller 10 år idag og det ble feiret med jentene i klassen og sjokoladekake med seigmenn og nonstop:)
Har kjøpt meg et fansy-smansy kamera som jeg håper jeg klarer å finne ut hvordan fungerer. Isåfall vil det komme en masse fin-fine bilder fremover. Det blir gøy det!
Nå må jeg legge meg, stor dag i morgen:)