Holy cow! Vi var på vei til yoga timen vår tidlig torsdags morgen, da kom en hel parade gående, mor, far, barn og tante og onkel -ku. De tok seg en god forkost i en av de store søppelbøttene som det står ”use me” på, og så egentlig ganske fornøyde ut. Noen ganger er det bra å være ku i India.

Leser en bok av Marvin Harris: Cows, Pigs, Wars and Witches- The Riddles of culture. Han snakker mye om de hellige kuene i India. Fakta på bordet: den kuen som er på bildet over er den tradisjonelle zebu kuen, den er finner man over alt i India, men den produserer langt mindre melk en våre melkekyr. Staten støtter opp om `gamlehjem for pensjonerte kuer` i de største byene. I Chennai tar politiet seg av kyr som har blitt syke og sørger for at de får den pleien og behandlingen de skal ha for å bli friske. India har faktisk mangel på okser til gårdsbruk. Kyrne i India slipper ut 700 millioner tonn med kukaker årlig. Dette blir brukt som brensel for matlagning. De fleste indiske matrettene blir lagt med ghee, som er klarnet smør. Den rene og langvarige flammen som en får ved å brenne kukakene er ideell for å lage matretter som skal stå og koke i noen timer for seg selv. Gandhi påpekte i et sitat hvordan kuene i India blir utnyttet maksimalt: ” How we bleed her to take the last drop of milk from her, how we starve her to emaciation, how ill-treat the calves, how we deprive them of their portion of milk, how crully we treat the oxen, how we castrate them, how we beat them, how we overload then.”

Over til noen mindre kryp:
Lopper, del 2: I går våknet jeg opp med 50 stikk på den venstre leggen min. Det var ikke særlig koselig. Loppene hadde forsynt seg grådig. Tydelig at ikke bug-sprayen virket (selv om vi holdt på å stryke med av den!). I dag har jeg ringt til sjefen for Maison Raja, og spurt han om ny madrass og sengetøy. Det skulle han ordne. Håper ikke det blir gjort i Indisk tid, da kan det ta en stund! Jeg kan ikke sove en natt til i loppereiret. Sukk...