Hello coconut! På tur til Andaman & Nicobar øyene

Turkis sjø, krystall, snapper, rød, grønn, gul, kokos-pannekaker, indigo, hawai-roser, øs pøs regn, månefisker, paraplyer, gress, store blader, annanas, konkylier, eremitt krepser, bananer i lange baner, koraller, regnbuefisker, jungel, forvokste blader, papaya, kokosnøtter, palmer, lianer, øgler, skjell og hvit sand.



Det går skumle rykter fra Andaman øyene om ville menn med bananskjørt som skyter giftige bambus piler på alle som prøver å sette en fot på deres land. Det sies at de som kommer til øya ikke bare blir fanget, de blir også middags mat for hele stammen. Fredag 29. september drog vi av gårde med ryggsekkene våre, Maya, Heike, Anne, Dagrunn og meg. Som dere skjønner overlevde jeg. Litt verre med de andre.., men det er en annen historie.

Turen begynte med at vi tok fly fra Chennai til Port Blair, som ligger på sør Andaman. Port Blair ser litt ut som en sjørøver havn, med forfallne hus og rustne båter. Vår venn Mounie sa det så fint ” It`s a dump”. Derfor ville vi ikke bruke mye tid her når vi viste at grønnere plasser var i vente.

”Hei! Hå! En flaske med rom!"

Fra Port Blair reiste vi med en liten bananbåt ut til Havelock øya, hvor vi ble vi tatt i mot av Mr. Sushid som er eier av Barefoot Resort og Cafe Delmar. Før vi satte seil, fikk vi ordnet noen flasker rom, ingen tur til en øde øy uten det! Turen ut til Havelock var en tre timers lang berg og dal bane tur, den lille båten følgte hver minste krusning i sjøen.

Vi bestemte oss for å gå for det billigste bo alternativet og dermed ble det Cafe Delmar. Dette stedet lå rett ved beach no.3. Alle strendene har hver sitt nummer. De liker å holde ting enkelt på Havelock. Det kan vi like.

Slik så hytta vår ut.

På andre siden av Havelock lå det fine Barefoot Jungle Resort. Det ligger rett ved en strand som er blitt kåret til en av verdens vakreste strender, beach no 7. Litt sladder; i februar-mars skal Johnny Depp spille inn en film på Havelock! Han skal bo på Barfoot. Vi fikk høre dette av Mr. Sushid. Ikke dårlig. Kanskje jeg må tilbake til Andaman etter jul… Andre dagen på øya reiste vi over til beach no 7. Stranden var utrolig fin, men det er andre strender på Havelock som er minst like fine. Alle har kritt hvit sand og turkis sjø, friskt og rent med frodig grønn jungel på alle kanter. Andaman øyene er ikke så kjent for verden enda, så den er ikke så mange turister her. Fint for oss. Det kommer nok til å forandre seg på noen ti år. Vi får håpe det får være i fred en stund til. Beach no. 7

En liten eremittkreps på tur:)

Vi kom i slutten av monsuntiden så vi fikk med oss noen ordentlige regnskurer. Det er ikke uten grunn at det er så frodig her.

På den klareste dagen var vi på snorkletur. Fikk med oss tre forskjellige plasser. Alt slags fisker i alle farger og fasonger som lever i korallrevene. Som i Nemo filmen.

Siste plassen var ved elefantstranden. Denne stranden ble hardt rammet av tsunamien, nå i dag ser den ganske stilig ut. Trærne som var veltet ned hadde fått et lag av blader på seg og hadde rare fasonger.

Trærne på elefantstranda


En dag leide vi sykler med rare fasonger og syklet ut til en liten strand hvor det ikke var noen andre. En tropisk strand helt for oss selv.

Fem minutter unna oss lå det et lite marked, hvor de solgte litt små ting. Fikk kjøpt odemos (myggmiddel), paraply, bok, kjeks, kortstokk og noen utvaskede postkort. Øya hadde verdens kuleste lille postkontor inni et skur. Her satt det en liten mann med tykke brilleglass og veide brev på en antikvarisk vekt, en slik man må legge på lodd for å få den rette vekten.

Hjemturen ble et kapittel for seg selv. Den ble ikke akkurat hyggelig. Da vi kom til Port Blair igjen begynte det å regne noe helt sinnsykt. Flyet vårt ble kansellert, og plutselig stod vi der på flyplassen uten flybilletter. Skal ikke gå inn i detaljer, men jeg kan si at vi ble godt kjent med hvordan det Indiske systemet fungerer. Uten om dette hadde vi en kjempe deilig tur. Vil gjerne dra hit igjen, kanskje i februar-mars…