På tur i Kerala

Siste blogg fra India turen! Tiden går ekstra fort når en er på loffen. Ble bare enda mer reiselysten etter denne siste turen, særlig etter å ha hørt rapporter om kaldt vær, regn og mørke dager hjemme.



Den lille reisetruppen vår besto av de tre musketerene, Dagrun, Maja og meg. Første stopp på reisen var Auroville. Ikke så langt unna, men vi hadde lyst å utforske plassen litt nøyere. Spurte Selva (en Auroviller som jobber for kulturstudier) hvor vi kunne bo. Han fikset en plass ved Youth Camp. Det hørtes greit ut, men det viste seg at plassen lå langt unna alt. I tillegg var det fullt av krypdyr på tak, vegger og gulv. For å komme oss litt rundt leide vi mopeder, som vi freste rundt med på de støvete landeveiene. Klarte til og med å kjøre oss litt vill.

Auroville er spredt ut på et ganske stort område. De flest bor i flotte store hus, som ligger med god avstand fra hverandre. Kanskje det en gang var stappet med folk i løs flagrende klær som sang ” the answear my friend is blowing in the wind”, men nå er det tydelig et skille mellom den generasjonen som er født inn i dette og de som var med og grunnla det hele. Likevel virker de fleste som bor her å trives ganske bra. Hei, hvem ville ikke vært fornøyd med arkitekt tegnet hus på gratis tomt?

Neste stopp på turen var Cochin som ligger midt i Kerala (vestkysten). På Fort Cochin hvor vi sov på hostell var det en masse andre backpakkere. Kerala er en populær plass å reise til i India.

På markedet var det masse rare fisker som kunne bli middagsmaten din om du ønsket det.


De berømte kinesiske fiskenettene la på rad og rekke. Dagrun fikk være med å heise opp garnet, mens meg og Maja tok bilder. Flittige turister som vi var.

Kerala er også berømt for Kathakali dans, som er en slags mimeteater. De sminker hele ansiktet i sterke farger og gjør små dansetrinn samtidig som mimer. Dette gjør de ved å bevege ansiktet i kraftige rykninger og grimaser. Det så ganske snodig ut! Etter to timer var vi ganske godt forsynte.

Vi skulle også prøve ut den kjente ayurveda massasjen. Det var en veldig rar form for massasje, som vist nok skulle hjelpe for blodsirkulasjonen. Tror ikke jeg skal prøve på det igjen…

Turen fra Cochin til Munnar tok seks og en halv time, og var en skranglete og humpete affære! Bussen kjørte oss høyt opp i fjellene på svingete veier. Fikk litt berg og dal bane følelse der vi satt med vinden i håret (det var ikke vinduer i bussen).

Munnar var et utrolig flott sted med grønnkledde fjell så langt øyet kunne se. Over alt var det klaser med grønne te-busker.

På grunn av det frodige klimaet vokste det utrolig masse fine blomster her, blant annet en kjent en… Julestjernen!

Etter å ha vandret rundt i Munnars grønne daler, bar turen vår videre til Peryiar villdyr reservat. Stod opp kl 04.30 for å kjøre med jeepen inn i jungelen.

Det var veldig spennende! Øynene var på stilk hele turen. Ryktet om tiger og svarte bjørner fikk oss til å følge ekstra godt med. Fikk ikke sett disse, men det var kanskje vel så bra for vi hadde bare med oss en liten tynn inder på turen. Vi så mye annet blant annet to store brune elefanter som spiste frokost i grålysningen, de hadde en liten babyelefant mellom seg. Ellers så vi kjempe ekorn, svarte apekatter, tre stor bison okser på nært hold, en lang giftig slange, edderkopper og masse fine planter og frukter. Det hadde regnet dagen før, så det var lett å se dyresporene i gjørmen. De kuleste var de ferske leopardsporene. Der inni det høye gresset var det nok en som stirret dumt ut på oss mens den tenkte” Ha! De kommer aldri til å se meg”, ”dårlige øyne, ører og ikke minst neser!”.

Denne gjeteren sitter tigervakt for kuene sine. Kult! Da vet man at man er i jungelen.

Gikk en mil til fots i jungelen, det største problemet var alle de blodtørstige iglene som var overalt! Her får vi på oss strømper og salt på føttene for å holde beistene vekk.

Vi var ganske slitne da vi kom hjem fra jungelturen kl. åtte om kvelden. Neste dag reiste vi videre til Alleppey, backwaters, for å ligge på husbåt i en dag. Det var ganske avslappende å drive sakte av gårde gjennom kanalene. Om kvelden ble det stjerneklart og ildfluene kom fram. Nydelig, snufs..:)

Jeg våknet tidlig om morningen, satte meg fram i bauen på båten for å skrive litt. Plutselig falt det noe som sneiet armen og ramlet rett foran nesen min med et stort BRAK! Det var en diger kokosnøtt som var falt ned fra den 15 meter høye palmen rett over meg. Hadde den landet i hodet mitt, hadde det garantert vært det siste jeg hadde gjort. Skummelt!

Litt sener da vi spiste frokost så vi et digert slangeskinn flyte i vannet. Mannskapet på båten fortalte at slangen hadde blitt drept fordi de skulle bruke oljen fra slangekjøttet til å lege en syk. Men, de sa at vi kunne bare ta det med ro, dette her var ikke en slange som levde i vann, den levde i trærne. Kvelerslange. Så fint for oss at vi hadde sovet ute den natta, nært med land og høye trær!

Neste stopp på turen gikk sør over til badeplassen Varkala. Her lå restauranter og tibetanske suvenirbutikker på rekke og rad langs den dramatiske klippekanten. I bunn av klippene lå det en fin strand. Her tilbrakte vi fire dager med fullt slaraffenliv. Sjø, sol, sand, øl, musikk og god mat. Med andre ord en god måte å avslutte turen på.

Siste stopp var byen Trivandrum, som ligger på sør spissen av India. Den lå kun en times tid fra Varkala. Byen hadde ikke noe særlig spesielt å by på. Forholdsvis rotete, ganske liten til å være en indisk by. Fra her gikk flyet vårt opp til Chennai hvor flyet vårt hjem til Norge gikk kl 04.00. Bye bye chai, chai, coppi, coppi!

Siste dans!

Den siste uka i Pondi har jeg kost meg skikkelig, gått på sightseeing og brukt resten av tiden til å danse. Den lille bollywood-dansegruppen vår minket utover høsten og gikk fra åtte til fire. Men vi som ble igjen helt til slutten har hatt det skikkelig gøy.

Pooja er eieren av Touchwood. Hun er en liten ildsjel som med sine kreative evner har fått til å drive både en koselig cafe, et lite bibliotek, butikk, og en skredder som syr tingene i butikken. Hovedfokuset hennes er dans, og i dansestudioet har hun alle mulige typer woorkshops og forestillinger.

På onsdag 1. november, hadde vi et stort danseshow på Touchwood. Vi ordnet til scenen ved å henge opp store blader med speilbiter opp som dekorasjon.

Til kostymer kjøpte vi inn saristoff i ulike røde og lilla farger. Skredderen som jobber på Touchwood sydde skjørt og topper til oss. Det ble veldig fint.

Mari klar til forestilling.

Se så fint skjørtene svinger. Hei!

Det var åpen scene så det var mye rart som dukket opp, blant annet Pondi Megabite og en 12 år gammel sminka gutt med glitter og rulleskøyter.

Baratnathyam læreren våres danset og fortalte om klassisk indisk dans. Den ble opprinnelig kun danset i templene der danseforestillingene var til ære for gudene. Da britene kom var det noen som fant på at dette ikke kunne finne sted lenger. Det var tross alt damer som hadde hovedansvaret for dansen i templene og de var ikke gifte, så tempeldansen ble forbudt. Baratnathyam består av i to deler, en utrykks del som forteller en historie med mudras (håndgester), ansikts uttrykk og bevegelser. Den andre delen består kun av rytmer, trinn og former. Det er en veldig delikat danseform hvor hender, ansikt, linjer og rytmiske mønstre er viktigst. Med andre ord ganske mye å holde styr på. Det var veldig uvant å koordinere fingre og øynene på denne måten!

Et lite stykke Pondi:

Før jeg drar videre til Kerala må jeg vise noen bilder fra byen. Her er litt av fargene!

Delhi, Agra, Veranasi rundt - på fire dager!

Mulig: ja, men ganske stressfullt! Turen vår startet med et kvelds fly til Delhi fra Chennai torsdags kveld 19. oktober. Denne gangen var det Mari, Kathrine, Dagrunn, Maya og meg som reiste av gårde.

Første dag i Delhi gikk med til å se de største turistattraksjonene. Vi hadde ordnet oss Abbys reiser, som Anne og Eivind reiste med når de var her. Det var ganske greit når vi hadde liten tid, men ellers ville jeg nok ha foretrukket å gjøre litt mer ting på egenhånd. Vårt første inntrykk av Delhi ble derfor ganske bra (i og med at vi ble kjørt til alle de fineste stedene i taxi).

Første stopp på turen var Jama Masjid, som er Indias største moske. Den var utrolig flott. Luftig, proporsjonert og elegant. Stemningen her var veldig fin og rolig. Ekstra spesielt siden det var fredag, muslimenes helligdag.

Tror folk syns vi så veldig rare ut, jeg ble kledd på en stor oransje kappe over klærne. Hadde dekket til skuldrene og knærne, men det var tydeligvis ikke nok.

Neste stopp var Raj Ghat, hvor Mahatma Gandhi ble kremert etter han ble myrdet i 1948 Indira Gandhi, datter til Nerhu, indias første statsminister, ble myrdet i 1984. Hun ble også kremert ved denne plassen.

Etter dette gikk turen til India Gate, om er Indias svar på triumfbuen. Herfra så vi parlamentsbygningen som var stor og overdådig.

Siste stopp før avreise til Delhi var Qutb Minar, som er noen av ruinene etter det Islamske herredømme som var i India på begynnelsen av 1000 tallet e.kr. Qutb Minar er et godt eksempel på tidlig Afghansk arkitektur og er laget av rød sandstein.

Da vi kjørte fra Delhi til Agra, stoppet vi en plass midt imellom for å ta en kopp chai (svart te med melk og sukker). Da vi satt oss i bilen igjen kom det en liten gjeng med transvestitter bort til oss og begynte å banke på ruten. Sjåføren vår ble kjempestresset og gav dem 50 rupi (som er ganske mye!) for å få dem til å gå bort. Det er visst nok en vanlig greie her, at transvestittene jobber som mafiabander og ”skremmer” folk til å gi penger!

Lørdags morning stod vi opp kl 05.00 for å få med oss soloppgang ved Taj Mahal i Agra. Ah, det var litt av et syn!

“A teardrop on the face of eternity - the embodiment og all things pure” Rudyard Kipling

Taj Mahal ble bygd i 1631 av Keiser Shah Jahan, og var et minne til kone Mumtaz Mahal som døde i barselseng. Det sies at Keiseren fikk så stor hjertesorg at håret hans ble grått over natten.

Etter å ha sovet litt på hotellet gikk turen til Agra Fort, og litt sandal shopping. Tilslutt avrundet vi turen ved å se Taja Mahal fra andre siden av elven, i solnedgang. Her var det en masse unger som ville ha penner og bli tatt bilde av.




Natt-toget til Varanasi fra Agra var ikke akkurat behagelig, ikke bare var toget 7 timer forsinket (!), Abby reisebyrå hadde ikke fått tak i 2. klasse sovevogn, så vi måtte sove på tredjeklasse. Turen tok hele 17 timer, vi skulle egentlig vært framme kl halv ni om morningen, i stedet kom vi fram kl halv tre. Dermed fikk vi kun en halv dag i Varanasi. Det var altfor lite. Vi fikk kun en smakebit av den spesielle atmosfæren som er der.

Varanasi er den mest hellige byen i India. Folk kommer hit bli velsignet av elva Ganges, og mange kommer hit for å dø. Da vi dro ut båttur på Ganges fikk vi se lik-bålene der de kremerer de døde, bålene brenner 24 timer i døgnet. Andre steder i India kan en ikke brenne disse bålene til alle døgnets tider, men siden Varanasi er Shivas (motsetningens gud) får man lov til å bryte reglene her. Før de kremerer den døde, blir den dyppet i Ganges. Da vi var ute, så vi en mann bli båret ut i elven.

Det var veldig spesielt. Siden det var skumring når vi var på båtturen fikk vi være med å gjøre puja, vi tente hvert vårt flytelys og la det ned på elven.

Vi var tilbake i Delhi på mandag. Brukte denne dagen til å gå på markeder, bla det Tibetanske, der hadde de masse fint! Tilslutt spiste vi den beste desserten jeg har smakt, med sjokoladekake, vaniljeis og varm tjukk sjokoladesaus. Det hjalp litt etter to lange tog turer med kakelakker og mus på gulvet.

Slik så føttene våre ut etter to dager i Delhi :) Herlig!