På tur i Kerala

Siste blogg fra India turen! Tiden går ekstra fort når en er på loffen. Ble bare enda mer reiselysten etter denne siste turen, særlig etter å ha hørt rapporter om kaldt vær, regn og mørke dager hjemme.



Den lille reisetruppen vår besto av de tre musketerene, Dagrun, Maja og meg. Første stopp på reisen var Auroville. Ikke så langt unna, men vi hadde lyst å utforske plassen litt nøyere. Spurte Selva (en Auroviller som jobber for kulturstudier) hvor vi kunne bo. Han fikset en plass ved Youth Camp. Det hørtes greit ut, men det viste seg at plassen lå langt unna alt. I tillegg var det fullt av krypdyr på tak, vegger og gulv. For å komme oss litt rundt leide vi mopeder, som vi freste rundt med på de støvete landeveiene. Klarte til og med å kjøre oss litt vill.

Auroville er spredt ut på et ganske stort område. De flest bor i flotte store hus, som ligger med god avstand fra hverandre. Kanskje det en gang var stappet med folk i løs flagrende klær som sang ” the answear my friend is blowing in the wind”, men nå er det tydelig et skille mellom den generasjonen som er født inn i dette og de som var med og grunnla det hele. Likevel virker de fleste som bor her å trives ganske bra. Hei, hvem ville ikke vært fornøyd med arkitekt tegnet hus på gratis tomt?

Neste stopp på turen var Cochin som ligger midt i Kerala (vestkysten). På Fort Cochin hvor vi sov på hostell var det en masse andre backpakkere. Kerala er en populær plass å reise til i India.

På markedet var det masse rare fisker som kunne bli middagsmaten din om du ønsket det.


De berømte kinesiske fiskenettene la på rad og rekke. Dagrun fikk være med å heise opp garnet, mens meg og Maja tok bilder. Flittige turister som vi var.

Kerala er også berømt for Kathakali dans, som er en slags mimeteater. De sminker hele ansiktet i sterke farger og gjør små dansetrinn samtidig som mimer. Dette gjør de ved å bevege ansiktet i kraftige rykninger og grimaser. Det så ganske snodig ut! Etter to timer var vi ganske godt forsynte.

Vi skulle også prøve ut den kjente ayurveda massasjen. Det var en veldig rar form for massasje, som vist nok skulle hjelpe for blodsirkulasjonen. Tror ikke jeg skal prøve på det igjen…

Turen fra Cochin til Munnar tok seks og en halv time, og var en skranglete og humpete affære! Bussen kjørte oss høyt opp i fjellene på svingete veier. Fikk litt berg og dal bane følelse der vi satt med vinden i håret (det var ikke vinduer i bussen).

Munnar var et utrolig flott sted med grønnkledde fjell så langt øyet kunne se. Over alt var det klaser med grønne te-busker.

På grunn av det frodige klimaet vokste det utrolig masse fine blomster her, blant annet en kjent en… Julestjernen!

Etter å ha vandret rundt i Munnars grønne daler, bar turen vår videre til Peryiar villdyr reservat. Stod opp kl 04.30 for å kjøre med jeepen inn i jungelen.

Det var veldig spennende! Øynene var på stilk hele turen. Ryktet om tiger og svarte bjørner fikk oss til å følge ekstra godt med. Fikk ikke sett disse, men det var kanskje vel så bra for vi hadde bare med oss en liten tynn inder på turen. Vi så mye annet blant annet to store brune elefanter som spiste frokost i grålysningen, de hadde en liten babyelefant mellom seg. Ellers så vi kjempe ekorn, svarte apekatter, tre stor bison okser på nært hold, en lang giftig slange, edderkopper og masse fine planter og frukter. Det hadde regnet dagen før, så det var lett å se dyresporene i gjørmen. De kuleste var de ferske leopardsporene. Der inni det høye gresset var det nok en som stirret dumt ut på oss mens den tenkte” Ha! De kommer aldri til å se meg”, ”dårlige øyne, ører og ikke minst neser!”.

Denne gjeteren sitter tigervakt for kuene sine. Kult! Da vet man at man er i jungelen.

Gikk en mil til fots i jungelen, det største problemet var alle de blodtørstige iglene som var overalt! Her får vi på oss strømper og salt på føttene for å holde beistene vekk.

Vi var ganske slitne da vi kom hjem fra jungelturen kl. åtte om kvelden. Neste dag reiste vi videre til Alleppey, backwaters, for å ligge på husbåt i en dag. Det var ganske avslappende å drive sakte av gårde gjennom kanalene. Om kvelden ble det stjerneklart og ildfluene kom fram. Nydelig, snufs..:)

Jeg våknet tidlig om morningen, satte meg fram i bauen på båten for å skrive litt. Plutselig falt det noe som sneiet armen og ramlet rett foran nesen min med et stort BRAK! Det var en diger kokosnøtt som var falt ned fra den 15 meter høye palmen rett over meg. Hadde den landet i hodet mitt, hadde det garantert vært det siste jeg hadde gjort. Skummelt!

Litt sener da vi spiste frokost så vi et digert slangeskinn flyte i vannet. Mannskapet på båten fortalte at slangen hadde blitt drept fordi de skulle bruke oljen fra slangekjøttet til å lege en syk. Men, de sa at vi kunne bare ta det med ro, dette her var ikke en slange som levde i vann, den levde i trærne. Kvelerslange. Så fint for oss at vi hadde sovet ute den natta, nært med land og høye trær!

Neste stopp på turen gikk sør over til badeplassen Varkala. Her lå restauranter og tibetanske suvenirbutikker på rekke og rad langs den dramatiske klippekanten. I bunn av klippene lå det en fin strand. Her tilbrakte vi fire dager med fullt slaraffenliv. Sjø, sol, sand, øl, musikk og god mat. Med andre ord en god måte å avslutte turen på.

Siste stopp var byen Trivandrum, som ligger på sør spissen av India. Den lå kun en times tid fra Varkala. Byen hadde ikke noe særlig spesielt å by på. Forholdsvis rotete, ganske liten til å være en indisk by. Fra her gikk flyet vårt opp til Chennai hvor flyet vårt hjem til Norge gikk kl 04.00. Bye bye chai, chai, coppi, coppi!